avérer

[aveʀe]


  

s'avérer


verbe pronominal Conjugaison
1.
sout [se confirmer]    
صَحَّ (–ُ)

 la prédiction s'est avérée    
صَحَّتِ النُّبوءةِ

2.
[se révéler]    
تَبَيَّنَ

 il s'avère que    
يَتَبَيَّنُ أَنَّ


  

s'avérer


verbe attribut Conjugaison
بدا (–ُ)
 s'avérer utile    
بَدا مُفيدًا

Mots proches