blind
Adjektiv
1. | [gen]
aveugle
blind für etw sein être aveugle à qqch |
2. | → Passagier |
3. | → Alarm |
4. | [Spiegel, Glas] terne |
blind
Adverb
1. | [ohne hinzusehen]
sans regarder
[vorangehen] à l'aveuglette |
2. | [kritiklos] aveuglément |